Pe: Jeta pa dashuri nje imponim apo nje tradite..
Jeta nuk eshte te jetosh se duhet,por se kam deshire te jetoj...Vertet qe sna pyet kush kur vijme ne jete,por kur pjekemi kemi logjike,arsye,dime te bejme zgjidhje mire apo keq ska rendesi,por ja dime vleren jetes...Te kerkosh pershtatshmerine tek nje njeri nuk besoj se imponohet,ate e gjejme secili vete dhe askush me mire se ne vete dime se cfare na pershtatet e cfare e jo...Ka njerez qe mendojne se zgjidhja me e mire eshte ajo qe bejne te tjeret per te,kjo zakonisht ndodh tek ata persona qe jane pak te ''dobet''ne karakter ose skane vendosur akoma karakterin e tyre ne veprim...Vertet qe ka raste(nuk po e perkufizoj me shtrirje siperfaqesore apo rajonale,pasi ndodhin si ne veri dhe ne jug),qe prinderit te mendojne se ky/kjo,te jete njeriu i pershtatshem per femijen...Zakonisht ato nisen duke ditur tipin e femijes,duke menduar se e njohin...Ka njerez qe ne shtepi sillen ndrysh,jashte me shoqerine ndrysh,jane me te hapur ose me te mbyllur,kjo ndodh se ne nje moshe te pjekur njeriu arrin te veshtroje disa situata,ose dhe rrethanat dhe mbundohet te ambjentohet ne menyren me te mire te mundshme...Kur behet fjale per pershtatje me ambjentin njeriu eshte elastik por mendoj se ne pershtatjen e ndjenjave,duhet te gjeje pershtatjen vete...Nuk eshte dicka me te mbushur mendjeje apo me bindje,eshte dicka me te ndjere...Nqs e ndjen se dikush te pershtatet stehere po qe ja vlen te rrish me ate njeri,por nqs sheh qe jo eshte e kote,pasi pershtatja nuk mund te behet me detyrim,sic do dikush ose ska,gjerat ne pershtatshmeri vijne natyrshem pa shtyse te jashtme...Une nuk do e pranoja kete fakt,pasi me mire se une smund ta dije kush tjeter ca me pershtatet as prinderit..