Titulli: Pse njerezit duhet te kene kaq shume frike nga vdekja??
Vdekja eshte me e afert se kemisha qe kemi veshur. Munde te them se shumica nga ne edhe e kemi takuar gjate rruges qe kemi bere deri me tani, por, i kemi bere lajthitje, gje qe deshmon se me shume kemi dashur jeten andaj befasohem nga trimat/reshat ketu qe aq lehte i vene gjoksin para dhe thone: Nuk i frikesohem!
Secili e anlizon kete dukuri nga pervoja e vet dhe jo rralle gjendemi ne situata te cilet ne dukje te pare na duket se vdekja eshte me e mire por kur na afrohet e verejme se nuk eshte ashtu dhe se jeta eshte e embel. Andaj thuhet se jeta eshte me e shtrenjeta dhe me e shejta.
Une ne rrugetimin tim deri ketu munde te them se e kam takuar ca here. Madje ka patur momente, kur, ndoshta edhe pa vetdije te plote, e kam thirrur te me marre, por, ne ato momente deshira per jeta e ka mundur vdekjen. Ne ato momente nga hallet, vujtjet, brengat nga situatat e jashtzakonshme shpeshhere kam logjikuar se te vdesesh eshte me mire. Kan qene momente sekondash deri sa kam arrite qetesin shpirtrore dhe ne nje qetesi te tille kam kurajuar veten se jeta eshte e embel, ja vlene te jetohet dhe duhet te jetohet. Kjo me ka dhene shtyse per te gjetur dhe kapur situaten e duhur per te dalur nga ajo situate. Si rezulat i kesaj une i frikesohem vdekjes dhe dua ta jetoje jeten, por, nuk jetoje me frigen nga ajo.
Une vdekjen e ndaj ne dy koncepte: Vdekje natyrale dhe vdekje per se gjalli (siq themi ne)
Vdekje natyrale vjen si pasoje e nje procesi te pandalshem. Megjithate duke i dhene momentet e duhura jetes sone duhet te mundohemi ta urrejme dhe te mos e duam. Kjo eshte me e lehta.
Vdekja per se gjalli ( vdekja me e rende dhe tragjike) - eshte situata kur ne realisht frymojme por kemi menaxhuar aq keq jeten tone saq kemi ardhhe ne nje situate ku vete jeta na eshte kthyer bumerang. Dhe jo rralle ka raste kur e njerezit e bejne kete. Me keq se te vdesesh disa here nuk ka. Ne me sjelljet tona, veprimtarin tone jo rralle krijojme rrethana te atilla sa behemi te tepert per shoqerine dhe ambientin ku jetojme. Kjo vdekje te mbyte dhe njekohesisht ste le te vdesesh.
Une thjeshte nuk dua te vdes ehde pse nje dite do me gjeje. E dua jeten megjithe hallet dhe brengat qe ka, por, dua te jetoje koken larte.
Kam frike nga vdekja per se gjalli dhe per kete mundohem qe te rri sa me larg saj. :gjujpeshk: