Nicktjeter
Antarë i Respektuar
Per here te pare jam nervoze ndersa hap nje teme te tille haha.
Ia tani mbyll syte edhe merr fryme thelle, duhet te shkelmosh ato dyert e mendjes
dhe te jesh e lire. Kalo gishtat disa here mbi shkronja derisa te formohet nje blic mes shkronjes qe duhet te nisesh ate fjali.
Mos shih cf ke shkruar vetem lejo qe ajo pena jote te nxjerre cdo mendim.
Ver nje kenge, ik diku ku rrezet e diellit bien ne kontakt me fytyren tende. Fik driten ose ndize cfare rendesie ka.
Ske nevoje te hiperbolizosh gjithcka.
Nese do te thuash dashuria jote me ben te ndihem ne qiell te 7? Eshte shume banale te lutem perdor syte, perdor shpirtin,
thuaj dashuria jote me paralizon, thuaj qe eshte sikur te kesh nje shkemb ne kraharor.
Dil jashta, frymezohu nga qielli, nga rete, dil afer liqenit, poezite me te medha te Poradecit vinin nga liqeni.
Ec kembezbathur, crendesi ka, duhet te jesh i cmendur kur shkruan, duhet te jesh i lajthitur, te shkeputesh nga bota
te marr petka te reja dhe te jesh vetem ti ne vorbullen tende te mendimeve.
Crendesi ka nese esene e e nis me hyrjen. Nise me fundin, nise me zhvillimin nise me nje shuplake syve, nise me nota te egra,
nise me ashpersi, nise me dicka tronditese.
Ah po tronditese ketu doja te dilja, cdo shkronje qe ti shkruan duhet te trondise shpirtin tend shpirtin e atij qe lexon.
Letersia sduhet te jete e bukur
Jojo aspak, ka pasur shkrimtar qe kane dhene jeten qe te shkruajne ne muret e burgjeve me gjakun e tyre
ca rrjeshta qe te dhembnin ne shpirt. Letersia duhet te te gervishe shpirtin, duhet te fundose, duhet te zhyse ne ate cf po lexon e cfare po shkruan
E din cfare tjeter duhet te besh? Te degjosh nje muzike qe ku ne cdo pentagram je ti, dhe cdo gje rrjedh vete.
Shkruaj per nje gjethe peme, mund te bej nje faqe vetem duke te pershkruar nje gjethe te verdhe, nje qe i kane humbur ngjyrat
Ska rendesi ne cfare rendi i vendos fjalet, mund te jete kryefjala ne fund, por ajo cfare duhet eshte shpirti
Derdhe shpirtin tend aty. Ik ne nje park lojrash dhe defrehu, dehu me ngazellime.
Ngjitu siper nje pallati dhe bertit, bertit me sa ke ne koke clirohu nga cdo gje.
Rri aty ne shtrat ngrohte , duke nxjerre vetem duart qe te te ngrije, me gojen qe nxjerr avull.
Pershkruaj cfare do qe sheh sikur se ke bere asnje here tjeter.
Nese asnje nga keto nuk funksionon atehere pi, dehu.Dua te di cdo detaj qe mban brenda te shkruara ne pak fjale
Shkruaj cfare te ndrydh mendjen, bej dashuri me ato shkronja qe do nxjerresh.
Mos shkruaj fjale te medha, mos shkruaj idioma, mos shkruaj metafora, mos shkruaj epitete.
Ji vetvetja. Ne letersi ti mund te jesh vetvetja .
Pjesa II here tjeter
Ia tani mbyll syte edhe merr fryme thelle, duhet te shkelmosh ato dyert e mendjes
dhe te jesh e lire. Kalo gishtat disa here mbi shkronja derisa te formohet nje blic mes shkronjes qe duhet te nisesh ate fjali.
Mos shih cf ke shkruar vetem lejo qe ajo pena jote te nxjerre cdo mendim.
Ver nje kenge, ik diku ku rrezet e diellit bien ne kontakt me fytyren tende. Fik driten ose ndize cfare rendesie ka.
Ske nevoje te hiperbolizosh gjithcka.
Nese do te thuash dashuria jote me ben te ndihem ne qiell te 7? Eshte shume banale te lutem perdor syte, perdor shpirtin,
thuaj dashuria jote me paralizon, thuaj qe eshte sikur te kesh nje shkemb ne kraharor.
Dil jashta, frymezohu nga qielli, nga rete, dil afer liqenit, poezite me te medha te Poradecit vinin nga liqeni.
Ec kembezbathur, crendesi ka, duhet te jesh i cmendur kur shkruan, duhet te jesh i lajthitur, te shkeputesh nga bota
te marr petka te reja dhe te jesh vetem ti ne vorbullen tende te mendimeve.
Crendesi ka nese esene e e nis me hyrjen. Nise me fundin, nise me zhvillimin nise me nje shuplake syve, nise me nota te egra,
nise me ashpersi, nise me dicka tronditese.
Ah po tronditese ketu doja te dilja, cdo shkronje qe ti shkruan duhet te trondise shpirtin tend shpirtin e atij qe lexon.
Letersia sduhet te jete e bukur
Jojo aspak, ka pasur shkrimtar qe kane dhene jeten qe te shkruajne ne muret e burgjeve me gjakun e tyre
ca rrjeshta qe te dhembnin ne shpirt. Letersia duhet te te gervishe shpirtin, duhet te fundose, duhet te zhyse ne ate cf po lexon e cfare po shkruan
E din cfare tjeter duhet te besh? Te degjosh nje muzike qe ku ne cdo pentagram je ti, dhe cdo gje rrjedh vete.
Shkruaj per nje gjethe peme, mund te bej nje faqe vetem duke te pershkruar nje gjethe te verdhe, nje qe i kane humbur ngjyrat
Ska rendesi ne cfare rendi i vendos fjalet, mund te jete kryefjala ne fund, por ajo cfare duhet eshte shpirti
Derdhe shpirtin tend aty. Ik ne nje park lojrash dhe defrehu, dehu me ngazellime.
Ngjitu siper nje pallati dhe bertit, bertit me sa ke ne koke clirohu nga cdo gje.
Rri aty ne shtrat ngrohte , duke nxjerre vetem duart qe te te ngrije, me gojen qe nxjerr avull.
Pershkruaj cfare do qe sheh sikur se ke bere asnje here tjeter.
Nese asnje nga keto nuk funksionon atehere pi, dehu.Dua te di cdo detaj qe mban brenda te shkruara ne pak fjale
Shkruaj cfare te ndrydh mendjen, bej dashuri me ato shkronja qe do nxjerresh.
Mos shkruaj fjale te medha, mos shkruaj idioma, mos shkruaj metafora, mos shkruaj epitete.
Ji vetvetja. Ne letersi ti mund te jesh vetvetja .
Pjesa II here tjeter
Redaktimi i fundit: